Vi sover nesten en tredjedel av livet vårt. Siden søvn utgjør en så stor del av livet vårt må det åpenbart være veldig viktig. Vi mennesker er avhengige av hvile og søvn, verken hjernen eller kroppen klarer seg uten. God søvn er en av hjørnesteinene for god helse.
Søvnbehovet varierer gjennom livet. Barn og ungdom trenger mer søvn enn voksne. Og eldre mennesker sover ofte mindre og lettere enn de gjorde før. I tillegg er det store individuelle forskjeller. De fleste voksne trenger 7-9 timer søvn.
I våre hektisk liv kan det være lettere sagt enn gjort å få tilstrekkelig med søvn. Mange legger seg for sent til å få nok timer på puten og stjeler verdifull søvn fra seg selv. For at vi skal føle oss uthvilt er det viktig at søvnen er lang og dyp.
Hvorfor trenger vi søvn?
Søvn gir oss en total hvile vi ikke er i stand til å oppnå i våken tilstand. Vi stenger av for sanseinntrykk utenfra, og både hjernen og kroppen kan fokusere på seg selv. Hvorfor vi trenger søvn er fortsatt ikke fullt ut forstått, men mye peker i retningen av at søvnens viktigste funksjon er å vedlikeholde hjernen.
God søvn gjør at vi husker bedre og kan lære nye ting. Mye tyder på at hjernen under søvn kan hente fram og systematisere informasjon som gjør det lettere å finne den frem igjen senere. Hjernen blir i mindre utstrekning forstyrret når vi sover og bruker deler av denne tiden til å flytte minnene våre fra korttidsminnet over til langtidsminnet. Søvn spiller også en rolle for at vi skal kunne sortere bort og glemme irrelevante detaljer. I tillegg gjør en god natts søvn oss mer effektive om dagen. En søvnig hjerne fungerer dårligere enn en uthvilt hjerne.
I løpet av dagen hoper det seg opp avfallsstoffer og overflødig væske i hjernen vår. Disse avfallsstoffene skylles ut gjennom vannkanaler i hjernen. Forskere har funnet ut at denne vaskingen av hjernen starter i det vi sovner og skrus av igjen når vi våkner(1).
Har du merket hvordan du vanligvis blir trøttere og trøttere i løpet av dagen? Dette kalles for søvnpresset, og ser ut til å skyldes at et hormon kalt adenosin hoper seg opp i hjernen mens vi er våkne(2). Jo mer adenosin hjernen inneholder jo trøttere blir den. Hvor grensen går varierer fra person til person, men blir nivået høyt nok er søvn uunngåelig. Når vi sover reduseres nivået av adenosin, men får vi ikke nok søvn vil det fremdeles være en rest adenosin tilbake i hjernen når vi våkner. Konsekvensen er at vi blir raskt trøtt igjen. Søvnpresset er dermed grunnen til at det er viktig å sove tilstrekkelig lenge.
Hva skjer når vi får for lite søvn?
De fleste av oss har kjent på kroppen hvordan en dårlig natts søvn kan virker inn på humøret, konsentrasjonen og energinivået. Søvnmangel påvirker vurderingsevnen vår og har betydning for hvordan vi tolker omgivelsene våre og hvordan vi reagerer på situasjoner.
Langsiktige konsekvenser av søvnmangel er blant annet utmattelse og noen ganger depresjon. Kroppens energiforbruk settes ned når vi sover slik at kroppens celler får et velfortjent pusterom til å kunne reparere seg selv. Dette er viktig for at kroppen vår skal kunne yte. I 2003 offentliggjorde det franske tidsskriftet Revue Neurologique resultater som viste at det ikke skulle mer enn seks dager med bare fire timer søvn per natt for å snu opp ned på forsøkspersonenes hormonprofiler. Søvnmangelen førte til en hormonell status som er typisk for svært gamle mennesker eller mennesker som lider av depresjon(3).
Søvn har en avgjørende betydning for kroppens immunsystemet. Sover vi ikke nok blir kroppen f.eks. dårligere til å danne visse stoffer som er viktig for et velfungerende immunforsvar. Man vet også at mennesker som får for lite søvn over flere år har økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt.
Når nettene blir lange
Som vi forstår, finnes det mange gode grunner til å prioritere søvn. God søvn helbreder, forebygger og gjenoppbygger. Men hva hvis du ikke får sove? Å slite med søvnen er noe de fleste av oss kan oppleve fra tid til annen. Men for noen blir søvnproblemer en vedvarende og omfattende utfordring. Uten god nok søvn evner vi ikke å ta del i hverdagen på en tilfredsstillende måte.
Helsedirektoratet anbefaler generelt ikke-medikamentell behandling som førstevalget ved langvarige søvnproblemer. Opplæring i gode søvnvaner og kognitiv terapi er blant tilbudene det henvises til(4). De fleste vet ikke at akupunktur og homeopati kan være trygge alternativ eller supplement ved søvnproblemer. Vi ser gjerne at mange mennesker sliter med søvn i kombinasjon med andre plager. En av fordelene med klassisk akupunktur er at man kan jobbe med flere problemstillinger samtidig. Du kan lese mer om behandling av søvnproblemer her.
Kilder:
(1) https://forskning.no/norges-forskningsrad-medisin-sovn/hjernen-din-blir-vasket-nar-du-sover/521684
(2) https://forskning.no/sovn/2009/03/sovn-bryter-ned-giftstoff-i-hjernen
(3) https://europepmc.org/abstract/med/14646794
(4) www.helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/sovn-og-sovnvansker