En del mennesker opplever at de reagerer på enkelte matvarer. Eller de opplever trøtthet og ubehag i forbindelse med måltider. Grunnen til at noen reagerer på maten vi spiser er gjerne sammensatt og det er flere faktorer som kan spille inn.
Immunreaksjoner
Når noen sier at de ikke tåler en matvare er gjerne den første assosiasjonen de fleste får matallergi. En reaksjon som oppstår raskt, ofte innen sekunder til minutter, etter at vedkommende har fått i seg det han eller hun reagerer på. Maten aktiverer et antistoff kalt IgE, kroppen frigjør histaminer og det oppstår en allergisk reaksjon. Mindre alvorlige symptomer er røde, kløende øyne, rennende nese og hudreaksjoner. Men det kan også oppstå alvorlige symptomer som at hals og tunge hovner opp. Det er ikke uvanlig å være allergisk mot flere ting. Og mange opplever kryssreaksjoner hvor de reagerer på andre ting som har tilsvarende proteiner som ligner, det kan for eksempel være at de reagerer på epler hvis de er allergisk mot bjørk.
Matallergi er likevel en relativt sjelden tilstand og rammer bare 2-3% av befolkningen. Men rundt en femtedel av befolkning rapporterer at de selv opplever at de reagerer på matvarer. Hvordan kan dette henge sammen? Immunforsvaret har også andre antistoffer som kan aktiveres og skaper overfølsomhetsreaksjoner som arter seg annerledes. Da kan det ta noen timer til flere døgn før du merker reaksjonen, og det gjør det ekstra utfordrende å finne ut hva det er du reagerer på. Symptomene er også gjerne mer sammensatte. Det mest nærliggende er gjerne å tenke på symptomer fra mage-tarm, slik som smerter, ubehag, luftplager, romling, diaré eller forstoppelse. Matoverfølsomhet kan også bidra til symtpomer fra andre organsystemer slik som hud, nervesystem, luftveier og muskel-og skjelettsystem.
Nedbrytningsproblemer
Maten vi spiser består av store molekyler. For at vi skal ha nytte av næringsstoffene den inneholder må disse molekylene brytes ned til små deler. Da kan de komme seg gjennom tarmveggen og inn i kroppen. Dette er en omfattende prosess, og heldigvis har vi en rekke fordøyelsesenzymer som kan hjelpe til med dette. Fordøyelsen får hjelp fra enzymer i spyttet i munnhulen, i magesaften i magesekken, fra galleblæren og bukspyttkjertelen og i tarmveggene. Kroppen produserer totalt 22 ulike fordøyelsesenzymer som hver og en er skreddersydd for de forskjellige næringsstoffene protein, fett og karbohydrat. For lav produksjon av enzymer kan gjøre at vi reagerer på matvarer.
For lite magesyre
I magesekken blandes maten vi har spist godt sammen med fordøyelsesvæskene ved hjelp av kraftige muskelbevegelser. Slik blir maten vi spiser bearbeidet til en lettflytende velling som slippes videre til tynntarmen i små porsjoner. Har vi for lite magesyre vil massen som sendes videre til tarmen ha for lav pH, og det i sin tur påvirker utskillelsen av fordøyelsesenzymer. For lite magesyre gjør også at maten blir liggende i magesekken og blir til næring for bakterier. Disse bakteriene produserer gasser som fører til oppblåsthet og luftplager.
Hvordan du spiser
I en hektisk hverdag er det fort gjort å spise mens vi er på farten. Fordøyelsen skjer hovedsakelig når kroppen er i det vi kan kalle ‘rest and digest mode’. Når vi er rolige kan kroppen konsentrere seg om fordøyelse og reparasjon av kroppen, mens når vi stresser vil blodet drives vekk fra fordøyelsen for å prioritere andre ting og den blir svekket.
Bare tanken på mat og sanseinntrykk som syn og lukt setter i gang fordøyelsen og sender signaler videre om at nå er det mat på vei. For at disse signalene skal rekke å komme fram må vi tygge maten godt og gi kroppen matro. Husk at magen ikke har tenner. Tygger vi ikke maten tilstrekkelig vil det kreve mer magesyre og fordøyelsesenzymer, noe mange allerede har lave nivåer av.
Det kan også være gunstig å ikke drikke for mye til selve måltidene. Det utvanner magesyren og fordøyelsesenzymene som hjelper til å bryte ned maten både i magesekken og i tarmen.
Hvordan du behandler maten
Det er sant at en del næringsstoffer skades når mat varmebehandles, men det er også næringsstoffer som blir mer potente med varme. Varmebehandlet mat er lettere for kroppen å fordøye enn rå. Hvis fordøyelsen din har problemer med å bryte ned og bearbeide rå grønnsaker, så får du heller ikke uttelling av de ekstra næringsstoffene.
Mat som styrker tarmen
Noen matvarer er ekstra gunstige for tarmene våre. Gelatin, gjerne fra hjemmekokt kraft, er kjempegodt for slimhinnene i tarmen. Selv om gelatin og kraft på mange måter er to sider av samme sak, er det likevel en forskjell. Gelatin er uttrekk av kraft, dvs at det er rent protein uten alle næringsstoffene du finner i kraft. Kraft er i seg selv lett å fordøye og kroppen kommer derfor lett til næringen. Kraft gjør det også enklere å bryte ned annen mat. I tillegg binder gelatin vann og bidrar til en lettere tarmpassasje. Det krever litt forberedelser, men kraften koker seg selv. Og fryser du den ned så har du lett tilgjengelig kraft på travle dager.
Aminorsyren glutamin finnes naturlig i en rekke matvarer som kjøtt, fisk, egg og kål, og brukes som energi av tarmcellene. Den til en bedre fordøyelse ved å være den fremste energikilden til tynntarmens celler og immunsystem. Studier har også vist at glutamin har positiv effekt på slimhinner i fordøyelseskanalen og immunsystemet.
Fermentert mat bidrar med gunstige bakterier til miljøet i tarmen. Og nivået at enzymer stiger betraktelig i mat som er melkesyregjæret. Begge deler gjør underverker for fordøyelsen. Maten blir også lettere å fordøye fordi at gjæringen delvis har brutt ned maten i forkant av at den spises eller drikkes. Og spiser du fermentert mat sammen med annen tungt fordøyelig mat vil det også bli lettere å fordøye denne.
Sørger du for å øke inntaket av mat som reparerer tarmen og normaliserer magesyreproduksjonene, vil slimhinnene i tarmen bli sterkere og forholdene for en god tarmflora ligger mer til rette. Det blir også lettere å bryte ned maten til næring som kroppen har nytte av.
Stress
I tarmen finner vi et eget nervesystem, det såkalte enteriske nervesystemet. Vi vet at stress påvirker tarmen i stor utstrekning, men en trøblete tarm gjør ikke stresset mindre og det er fort gjort å komme inn i en vond sirkel. Spørsmål som hva du skal spise, hvordan magen kommer til å oppføre seg og hva du kan gjøre for å bli bedre tar ofte opp mye tid og tankevirksomhet. Er du mye plaget med fordøyelsen er du sikkert lei av å høre at du må stresse ned – forståelig nok, det er enklere sagt enn gjort. Men stress som en av flere faktor må nesten nevnes i denne sammenhengen fordi det er veldig viktig.
Et puslespill
Det kan oppleves som et aldri så lite puslespill å skulle sette sammen alle brikkene for en optimal fordøyelse. Og noen ganger kan det være godt med veiledning og hjelp underveis. Det finnes også nyttige funksjonellmedisinske tester som kan være nyttige verktøy for å avdekke hvilke biter som mangler eller som ikke passer sammen. Ta gjerne kontakt med oss om du lurer på om vi kan hjelpe deg.
Les mer:
God tarmhelse gir god livkvalitet
IPA – tarmpermeabilitet og absorpsjonskapasitet