Du har gjerne kjent dem, sommerfuglene i magen når du gleder deg til noe? Eller uroen som kniper i magen når du gruer deg til en eksamen eller et jobbintervju? Hvordan magen knyter seg når du er bekymret?
Engstelse fører ofte til kvalme eller diaré, og depresjon endrer ofte appetitten. Det er en nær sammenheng mellom magen og følelseslivet vårt, og begrepet magefølelse begynner etterhvert å få en ny betydning.
Guilia Enders skriver i boken Sjarmen med tarmen: ‘Dagens mennesker tilskriver hodet hele vår opplevelse av livet, at fornemmelser som velvære, glede og tilfredshet er noe vi tenker oss til i hjernen. Hvis vi plages av usikkerhet, angst eller depresjon skammer vi oss over at computeren i øverste etasje tilsynelatende er ødelagt. Vi tenker ikke på at det rett og slett kan skyldes trøbbel i tarmen. Den er nemlig kontrollert av et nervesystem som er nesten like komplekst som det som befinner seg i hjernen.’
Tarmhjernen – eller det enteriske nervesystem
Tarmens helse kan ha betydelig innvirkning på humøret. Moderne forskning tyder på at tarmen har sin egen ‘hjerne’ og at denne styrer mye av vårt følelsesliv. Tarmen er omhyllet av mer enn 100 millioner nerveceller som danner det enteriske nervesystemet, også kalt ‘tarmhjernen’ Både hjernen og det enteriske nervesystemet dannes fra samme vevstypen i fosterlivet, derfor er det mange likheter mellom disse to – begge består av et sammensatt nettverk av nerveceller, reseptorer, støtteceller og signalstoffer.
Forbindelsen mellom disse to ‘hjernene’ blir ivaretatt av den 10. hjernenerven, vagusnerven. Denne store nerven får hele 80 prosent av sine impulser fra tarmen. I 2011 eksperimenterte forskeren John F. Cryan m.fl.(1) på svømmende mus. En mus som plasseres i et lite kar med vann, og ikke rekker ned til bunnen, vil fortsette å svømme. Men mus med depressive tendenser svømmer ikke like lenge som andre, og er mer sårbare for stress. Den ene halvdelen av musene fikk tilført bakterien Lactobacillus rhamnosus, noe som reduserte stress, angst og depresjonssymptomer. Det var også betydelig færre stresshormoner i blodet deres, og de gjorde det bedre på innlærings- og hukommelsestester enn den andre gruppen mus. Når forskerne kuttet vagusnerven, forsvant også musenes gode humør. Da var det ingen effekt av tarmbakterien. Studien bekreftet dermed at vagusnerven er essensiell for kommunikasjonen mellom tarmen og hjernen, og støtter opp under at tarmbakterier kan ha betydning for angst og depresjon.
En deprimert tarm
Siden det er så store likheter mellom vevet i fordøyelseskanalen og hjernen er det logisk å tenke at en sunn og balansert tarm ikke bare gagner fordøyelsen, men også nervesystemet. Som Guilia Enders så fint sier det: ‘Hvis tarmen bare var ansvarlig for å transportere næring og få oss til å rape fra tid til annen, ville et så godt utbygget nervesystem være en underlig sløsing med energi.’
Den amerikanske forskeren Michael Gershon oppdaget at tarmen inneholder store mengder av serotonin. Før mente man at dette stoffet bare fantes i hjernen, men det viste seg at hele 90 prosent av kroppens eget serotonin produseres i fordøyelseskanalen, og bare ti prosent i hjernen. Serotonin er bl.a. nødvendig for å opprettholde en normal psykisk balanse, og regulerer ting som humør, appetitt og søvn. Når tarmen ikke fungerer ordentlig kan den gjerne ikke danne de hormoner den skal. At lav serotoninproduksjon i tarmen kan være medvirkende til utvikling av depresjon er godt beskrevet, og har vært gjenstand for forskning gjennom de siste 10 årene.
Et annet signalstoff vi finner i hjernen er GABA. GABA har en beroligende og avslappende effekt. Nylig har forskere oppdaget at bestemte tarmbakterier har evnen til å skape ‘godfølelse’. Noen bakterier øker antall reseptorer for GABA i hjernen slik at den kan gjøre nytte av større mengder av dette stoffet. Både depresjon og angstlidelser er blitt knyttet opp til lav GABA aktivitet (2).
Forskning på mus viser at forstyrrelser i tarmfloraen kan endre oppførselen hos mus, og at forsøksmus uten bakterier i tarmen ter seg på en annen måte enn de med. I 2013 ble den første studien om effekten av tarmpleie på friske menneskehjerner publisert. Etter fire ukers inntak av en blanding av bestemte bakterier, var flere områder i hjernen tydelig forandret, dette gjaldt blant annet alle områder som er relatert til bearbeidelse av følelser og smerte (4). Men hva hvis vi steller godt med de bakteriene vi allerede har i tarmen? Kan det ha en positiv innvirkning på psyken? Prebiotika er betegnelsen på det de gode tarmbakteriene lever av. Forsker Philip Burnet fra universitetet i Oxford gjorde i 2014 (3) et studie for å undersøke om prebiotika kunne ha innvirkning på det mentale plan. Resultatene viste at den gruppen som hadde fått tilskudd av prebiotika over en periode viet mindre oppmerksomhet til negativ informasjon og mer oppmerksomhet til positive input, lignende den effekten man ser ved bruk av antidepressive midler. Denne gruppen hadde også lavere nivå av stresshormonet kortisol enn kontrollgruppen.
Irritable tarmer og psyken
Irritabel tarm (IBS) er et eksempel på en sykdom som lenge har vært betraktet som en psykosomatisk lidelse – altså et psykisk problem som gir fysisk utslag i kroppen. Noe av årsaken til dette er at mange undersøkelser har vist at IBS-rammede ofte har psykiske plager som angst og depresjon. Stress og andre typer psykisk press forsterker ubehaget. Rett nok er det slik at mageplagene gjerne følges av angst og depresjon, men hvorfor ikke snu problemstillingen på hodet: Kanskje er det slik at trøbbel i tarmen påvirker psyken? I et eksperiment blåste forskere opp en liten ballong i tarmen til deltakerne, samtidig som bilder ble tatt av hjerneaktiviteten. Hos mennesker med irritabel tarm utløste oppblåsingen tydelig aktivitet i et emosjonelt område av hjernen der man vanligvis bearbeider ubehagelige følelser. Hos kontrollpersonene ble det ikke registrert noen unormal hjerneaktivitet.(4)
En opprørt mage kan utløse negative følelser, og ofte er magen i sin fulle rett. Vi bør ikke bare lete etter årsakene i hjernen, men ta helheten i betraktning. Behandlinger som hjelper den ene vil gagne den andre.
Les mer:
God tarmhelse gir god livskvalitet
Kilder:
1. John F. Cyran m.fl.: «Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve» (PNAS, 2011)
2. http://bodyecology.com/articles/your-gut-can-influence-how-you-feel-it-all-starts-with-serotonin
3. Prebiotic intake reduces the waking cortisol response and alters emotional bias in healthy volunteers (Schmidt, Kristin et al. Psychopharmacology. December 3, 2014. DOI: 10.1007/s00213-014-3810-0)
4. ‘Sjarmen med tarmen’, Giulia Enders