Ved en fertilitetsprofil måler vi typisk følgende hormoner som er av betydning når du ønsker å bli gravid:
- Østradiol
- Progesteron
- Testosteron
- DHEA-S
- Kortisol – døgnvariasjon
- Tyroideahormoner (fritt T3, fritt T4, TSH og anti-TPO)
- LH
- FSH
- vitamin D3
I legepraksis er det vanlig å måle hormoner i serum (blodvæske) fra veneblod. En del hormoner er bundet til f.eks. røde blodceller. Når det utføres på denne måten separeres selve blodvæsken fra blodcellene, slik at de røde blodcellene da er fjernet. Da får man ikke målt den frie mengden av disse hormonene, men heller de hormonene som er på vei til å skilles ut fra kroppen. Ved å ta en liten blodprøve fra en fingertupp, såkalt kapillærblod, er det mulig å måle også mengden frie hormoner fordi de røde blodcellene fremdeles er intakt. En annen fordel er at kapillærblod gir et riktig bilde av den mengden hormon som er på vei ut i kroppen. De frie hormonene siles også ut i spyttkjertlene, slik at de kan måles i spyttet.
Østradiol, progesteron, testosteron, DHEA-S og kortisol testes i spytt, mens tyroideahormoner, LH og FSH testes i blod. Testen tas i midtre del av lutealfasen, dag 19-21 i syklusen.
Hormonrelaterte årsaker til kvinnelig infertilitet faller ofte innenfor en av de følgende fem kategoriene
1. Forstyrrelser i eggløsningen
Det er en kjent sak at hovedårsaken til at kvinnens fertilitet synker med økende alder er en reduksjon i eggstokkenes funksjon. Noen kvinner kan oppleve tegn på sviktende eggløsning allerede i 30-årene, og dette er et symptom på at kroppens hormoner ikke er i balanse. Situasjonen er gjerne da at antallet tilgjengelige follikler begynner å minske og østrogenproduksjonen er intakt fortsatt, men eggløsningen finner ikke sted. Da vil nivået av progesteron synke på grunn av fraværet av det gule legemet. Prøver viser da ofte et forhøyet nivå av FSH på dag 19-21 i syklusen, sammenlignet med en normal eggløsningssyklus, gjerne sammen med lavt østradiol, lavt progesteron og lavt testosteron. Forhøyet nivå av FSH på dag 3 i syklusen er vanligvis en bekreftelse på menopause eller på prematur ovariesvikt.
2. Defekt lutealfase
Lutealfasedefekt betyr at lutealfasen er kortere enn normalt, at progesteronnivået i lutealfasen er lavere enn normalt, eller begge deler. Dette innebærer, at selv om egget er befruktet så fester det seg enten ikke eller så er mengden progesteron som produseres ikke stor nok til å opprettholde graviditeten. Det kan være mange årsaker til defekt lutealfase, inkludert endometriose og unormal utvikling av folliklene, men progesteronmangel er likevel den vanligste årsaken. Prøver vil da vise lave verdier av progesteron i lutealfasen, gjerne med normale østradiolverdier.
3. Polycystisk ovariesyndrom – PCOS
PCOS er den vanligste hormonelle forstyrrelsen blant kvinner i fertil alder. Den er nært knyttet opp mot insulinresistens og metabolsk syndrom. PCOS diagnostiseres ved at kvinnen har to av de tre følgende kriteriene: flere cyster på eggstokkene påvist ved ultralyd, manglende eller uregelmessig menstruasjon og hyperandrogenisme (forhøyede nivåer av mannlige hormoner og derav mannlige trekk som f.eks. økt uønsket hårvekst). PCOS innebærer gjerne også andre symptomer som kan varierer fra kvinne til kvinne. Hormonelt kjennetegnes PCOS av lavt nivå av progesteron, normalt-høyt nivå av østradiol, høyt nivå av testosteron, normalt-høyt nivå av DHEA-S og et nivå av LH som er forhøyet 2-3 ganger i forhold til FSH. Verdiene av kortisol og thyroideahormoner kan både være normale eller de kan være utenfor referanseområdet, men det er funnet at kvinner med PCOS har tre ganger så høy forekomst av autoimmun betennelse i skjoldbruskkjertelen sammenlignet med friske kvinner.
4. Hypotyreose – lavt stoffskifte
Ubalanse i hormonene knyttet til skjoldbruskkjertelen og stoffskiftet kan være en medvirkende årsak til infertilitet. Dette gjelder også ved såkalt subklinisk hypotyreose, som vil si at tilstanden ikke gir klare symptomer men prøvene viser at stoffskiftet er på grensen til å være for lavt (forhøyet TSH med normale verdier av fritt T4 og fritt T3). Å gjenopprette balanse i stoffskiftehormonene kan ha en gunstig innvirkning på menstruasjonssyklusen. Hos kvinner med lavt stoffskifte grunnet forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen kan nivåene av kjønnshormonene LH og FSH, samt kortisol, være normale, men pasienten har symptomer på hypotyreose og et lavt nivå av T3. Høy verdi av anti-TPO kan være en indikasjon på en autoimmun betennelsestilstand i skjoldbruskkjertelen (f.eks. Hashimoto). En slik betennelsestilstand kan være en medvirkende årsak til problemer med å bli gravid, og kan være nyttig å vite om under et svangerskap.
5. Stress
Stress har ofte en innvirkning på kroppens hormonbalanse, og er derfor en viktig faktor å ta i betraktning når en kvinne ønsker å bli gravid. Stress påvirker spesielt funksjonen til skjoldbruskkjertelen og binyrene, samt hypofysens utskillelse av kjønnshormonene FSH og LH. Kortisol måles i spyttprøver som tas fire ganger i løpet av en dag til gitte tidspunkt, da får man en måling av døgnrytmevariasjonen som gir et grundig mål på binyrenes funskjon og evne til å produsere kortisol. Nivået av kortisal henger nøye sammen med stoffskiftehormonenes virkning på cellenivå. Et annet element er at stress kan øke produksjonen av prolaktin, og for høye verdier av prolaktin og kortisol sees ofte ved endometriose som er en tilstand som blir funnet hos mer enn 50% av kvinner med infertilitet uten kjent årsak.
Kilde:
Vi benytter oss av Nordic Laboratories, og informasjonen er hentet fra deres nettside.
Les mer: